Madeleine Cocozza

Socionom, leg. psykoterapeut, med.dr. & författare

Familjeterapi i tiden – var finns vi och vad krävs för att vi ska finnas kvar?

En presentation av familjepsykoterapins kostcirkel.

Jaakko Seikkula

Professor vid universiteten i Jyväskylä och Tromsø

Dialogen botar – varför?

Dialogisk praktik i psykiatri, som har blivit bekant som Open Dialogues har visat sig att producera resultat som aldrig innan har setts. T.ex. 90% av de som första gång fick psykotiska problem kunde komma tillbaka till aktiv arbetsliv efter två år. Jämfört med sedvanlig behandling, var resultaten två gånger bättre efter 19 år. Samtidig i sedvanlig psykiatrisk behandling har resultaten i psykotiska kris blivit sämre. Varför är de resultaten helt annorlunda? I detta seminarium fokuserar vi på det humanistiska perspektivet, som vill ta hänsyn till helhetsmänniskan istället att ha interventioner på symptomen och psykopatologin. Open Dialogues jobbar aktiv med familjer, det ser den kroppsliga delen i erfarenheter och vill utveckla dialogen där var och en blir hörda och respekterad. Open Dialogues baserar sig på en integration av forskning i kliniska vardagen. Seminarium är baserad på en ny bok av Jaakko Seikkula (2025), Why dialogue does cure, Springer Nature.

Jan Frode Snellingen och Pål Erik Carlin

Familievernet i Oslo

Trygga familjesystem? Par- og familieterapeuters arbeid med vold i en førstelinjetjeneste

Alle par- og familieterapeuter vil møte vold i sitt arbeid. Dette skaper betydelige utfordringer, men åpner samtidig for viktige muligheter, da førstelinjetjenester kan spille en sentral rolle i å tematisere volden og bidra til en tryggere hverdag for både voksne og barn. Familievernet er en unik førstelinjetjeneste i Norden, både i omfang og mandat. I Norge består tjenesten av 42 statlige kontorer med om lag 500 terapeuter som tilbyr par- og familieterapi, foreldreveiledning, grupper, kurs og mekling. I 2024 arbeidet familievernet med nær 51 000 saker, og vold er et sentralt tema i mange av disse sakene. I dette seminaret presenterer vi funn fra både kvantitativ og kvalitative forskningsprosjekter om par- og familieterapi der vold er et tema, samt erfaringer fra klinisk praksis og fag- og tjenesteutviklingsarbeid i familievernet.

Åse Holmberg

Associate professor in family therapy and systemic practice i VID vitenskapelige høgskole, Norge

Sjelefred, åndelig lengsel eller eksistensiell uro? Hvordan skape rom i systemisk familieterapi?

Før eller senere møter vi ofte livets eksistensielle spørsmål; Hva er meningen med mitt liv? Hvem er jeg/vi egentlig? Finns det en Gud? Hvor drar jeg når jeg dør? Hva er galt med verden? Hva er egentlig min tro eller livsfilosofi – og hvordan påvirker det mitt liv?

De fleste vil nok erkjenne at det bor noe mer i oss enn det vi kan se og måle. Vi er en del av noe større. Ordet åndelighet kommer fra det engelske ordet «spirituality», og knyttes til vår pust, selve livskraften i mennesket. Åndelighet har i generasjoner vært en kilde til trøst og mening for mennesker over hele verden. I dag anses begrepet å være bredere enn religion, og det omfatter vårt iboende behov for kjærlighet, håp, verdier og retning i livet. Livskraften er nært knyttet til kroppen, gjennom emosjoner og følelser, og også våre relasjoner, i tradisjon og kultur.

Mennesker henter næring til sine sjel på ulike måter. Det kan være gjennom meditasjon, naturopplevelser, religiøse ritualer, musikk, poesi og litteratur, for å nevne noe. Kanskje det å jobbe som terapeut også fyller en dypere funksjon? Menneskers åndelige liv kan gi motstandskraft og bedring i krisetider, men det er en erkjennelse at det også kan lede til det motsatte; både fysiske, følelsesmessige og relasjonelle utfordringer. Vi lever i en tid med mye uro. Naboland er i krig, volden øker i samfunnet, og det rapporteres jevnlig om miljøforstyrrelser. Hvordan påvirker dette oss, og de vi ønsker å hjelpe? Jesus utpekes som årets influenser i Sverige. Kanskje kulturen som samfunnet preges av skaper en fremmedgjøring som de unge gjør et opprør mot?

Familieterapeuter har tradisjonelt vært opptatt av dialog, klienters perspektiver og systemiske univers, men allikevel sier både forskning og erfaring at åndelige, religiøse og eksistensiell tematikk ofte har vært fraværende. Hvordan kan familieterapeuter utvikle en åndelig/eksistensiell språkforståelse der konteksten er bredere, og vi lytter dypere? Kanskje kan vi gjennom utforsking av vår egen lengsel skape et rom med større nærvær der undringen over livets mysterier også får plass.

Åse er forfatteren bak boken Working with Spirituality in Family Systemic Practice: Including Clients’ Spiritual Life in Therapeutic Work (2025, Palgrave Texts in Counselling and Psychotherapy), og har skrevet flere artikler/bokkapitler på temaet. Hun leder forskergruppen FAMSYS på VID, og er også initiativtager og leder av det internasjonale forskningsnettverket INSPIRE (International research network in spiritual and existential perspectives in systemic and dialogical practice).